Vincent S Hasselgård

↦ Design & Web stuff ↤

a-whiter-shade-of-coke

Publisert: 20. januar 2014
Emner:

Drømt i natt: En reklamefotograf tar et reklamefoto på oppdrag for Coca Cola en gang sent på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet. Det var visst på den tiden da Coca Cola likte å eksperimentere litt med typografien på “Coke”. I dette tilfellet var den satt med annenhver bokstav i en fet slab serif og en enda fetere sans serif. Og dette var da altså ifølge min drøm en gang på slutten av 80-tallet eller tidlig på 90-tallet. Antakeligvis tidlig på 90-tallet etter første nummer av Ray Gun magazine. Uansett, det viktige var ikke så mye årstallet som bildet han tok. Det ble nemlig omtrent like berømt som Mona Lisa og alt var takket være den helt revolusjonerende idéen med å legge et lag med semi-gjennomsiktig hvitt oppå bildet som da altså gjorde bildet litt lysere, også var det en veldig pen kvinnelig modell selvfølgelig (sånt selger jo brus?). Deretter går drømmen sånn ca 20-30 år frem i tid og noen har funnet ut at de skal lage en film om historien bak bildet og manusforfatterne bruker da fotografen som førstehåndskilde for å skrive ut manuset.

You look great in photographs

«You look great in photographs» prøver fotografen seg på som et kompliment til modellen. Det kommer som et litt forvirrende innskutt tilbakeblikk i drømmen i min. Så tilbake til det som tydeligvis er nåtiden og vi ser fotografen sammen med sin forlovede som ligner veldig på modellen fra fotografiet, men det er ikke samme person. Så filmen blir altså til et lite kjærlighetsdrama kan det se ut til. Tapt kjærlighet. Den som slapp unna. Hele greia blir ganske pinlig etter hvert som han forteller mer og mer om sin bestellese med denne modellen samtidig som hans forlovede er tilstede. Og omtrent her slutter drømmen.

Publisert: 1. februar 2013
Emner:

I natt drømte jeg at jeg gikk av bussen og glemte igjen en bærepose full av mat som jeg akkurat hadde handlet på Meny. Jeg kommer meg fint på bussen, men da jeg skal av så klarer jeg å glemme bæreposen på bussen. Men intet problem! Bussen står jo fortsatt stille så jeg løper frem til døren foran på bussen og prøver å få kontakt med bussjåføren. Han ruller ned vinduet og lurer på hva det er jeg vil, tydeligvis veldig misfornøyd. Jeg får frem at handleposen min full av mat står igjen på bussen. Bussjåføren blir da tydelig oppgitt og sier noe slikt som “Da må du bare handle på nytt” før han kjører av gårde.

Heldigvis så var jo bussholdeplassen rett ved en annen stor Meny-butikk (jeg handler ærlig talt ikke så ofte på Meny) så da gikk jeg dit bare for å komme på at “Åh nei! Jeg har jo ingen penger, jeg brukte resten av pengene mine på den bæreposen med mat som bussjåføren kidnappet”. Så jeg legger meg ned på en liten flekk med gress utenfor inngangen og hører på musikk (telefonen min hadde jeg heldigvis på meg). Etter bare kort tid legger jeg merke til at Dance With A Stranger (så hvert fall ut som de, om det ikke hørtes ut som de) holdt en konsert på den gressflekken jeg hadde lagt meg ned på. De aller fleste var heller uinteresserte i konserten deres, men jeg tenkte noe slikt som “Jaja, jeg får vel ta ut ørepluggene og hvertfall late som at jeg ligger her og liker musikken. Musikken er grei nok, selv om det ikke er helt min smak. Det går ikke mange sekundene før de plutselig starter opp med et eller annet merkelig pyroshow der de kaster brennende sukker rundt seg. Smidig som en røyskatt ruller og hopper jeg unna alt det brennende sukkeret og går hjem.

Alt dette ender opp med at jeg skjeller ut NSB i et eller annet familieselskap.

Publisert: 30. november 2012
Emner:

I natt drømte jeg at kantina på Westerdals ble drevet av førsteklassingene og at de ikke ante hvordan man lager kaffe. Dessuten så fikk man ikke kaffe i en kopp, men noe som så ut som den pappsaken iPhone 3G/3Gs ligger i når man først pakker den ut av esken. Bare at denne pappsaken var litt mer avlang også hadde den også et hull i seg, slik at man måtte holde denne pappsaken litt på skrå for at kaffen ikke skulle renne ut av hullet i midten.

Håper ikke at kantina skal drives av førsteklassingene.

Publisert: 28. september 2012
Emner:

I natt drømte jeg at jeg var på en liten anonym pizzasjappe/kafé/pub (litt usikker, men de hadde øl, pizza og kaffe). Den var drevet av Tara Reid (jeg klarte bare å huske at hun het Vicky) og Kyle Gass samt flere ikke navngitte skuespillere/kjendiser var stamgjester der. Jeg tror egentlig at de bodde der.